Liste Over Tyske Konsentrasjonsleirer

Kobbvatn fangeleir Kroken fangeleir Krøderen fangeleir Krødsherad Buskerud Krøkebærsletta fangeleir Sipo og SD -leir. Avløste Sydspissen fangeleir, hovedsakelig transittleir. Også brukt som rettersted. Kråkmo fangeleir Langstranda fangeleir Laukavann fangeleir Leinstrand fangeleir Trondheim Leiraveien fangeleir Russiske og polske krigsfanger. Lillehammer fangeleir Lillehammer Oppland Lista fangeleir Farsund Ljanskollen leir 1944-1945 Arbeidsleir, politiske fanger Underleir av Grini Lund fangeleir Alstahaug Lyngenfjorden fangeleir Lyngen Megården fangeleir Mellom Bolæren fangeleir Nøtterøy Guldsmedvik fangeleir Mosjøen fangeleir Mysen konsentrasjonsleir Eidsberg Østfold Ikke tatt i bruk Konsentrasjonsleir Var under oppbygging da krigen sluttet. Mørsvikbotn fangeleir Møllergata 19 Sipos hovedfengsel i Oslo. Nabbvollen fangeleir Nesna fangeleir Nesna Nevernes fangeleir Oppdal fangeleir Oppdal Os fangeleir Osen fangeleir Knutlia, Vefsn 1942-1943 Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger, Det var tyskerne som ga det misvisende navnet Osen, da leiren ligger i Knutlia, i den tidligere Elsfjord kommune.

  1. Today
  2. Liste over land
  3. Meaning

Today

Det første fangeleksikonet med oversikt over alle Grini-fangene, utkom i 1946. Et omfattende arbeid for å dokumentere opplysninger om nordmenn i fangenskap pågikk fra 1987‒1995. I 1995 utkom et register med om lag 40 000 navn, i 2004 en oppdatert utgave med 44 000 navn. Tyskland besluttet i 2000 å tilkjenne erstatning til gjenlevende personer som hadde vært i tysk fangenskap under andre verdenskrig. Det gjaldt om lag 1400 norske kvinner og menn. Anbefalt litteratur Kristian Ottosen (red. ), Nordmenn i fangenskap 1940–1945, 2. utg., Oslo 2004 Emneord: Sosiale forhold Publisert 9. apr. 2016 00:04 - Sist endret 10. mars 2020 13:30

liste over land

Dette henger først og fremst sammen med tyskernes behov for arbeidskraft på store anlegg som Nordlandsbanen og Blodveien. En del av leirene i denne oversikten er utstyrt med mer eller mindre improviserte navn, av typen «Asker fangeleir». Leirene hadde offisielle, tyske navn - gjerne bestående av en standardbetegnelse og et nummer - men da disse i liten grad er kjent, og kunne bli endra underveis, virker det mer hensiktsmessig å bruke mer forklarende navn. I noen tilfeller finnes det lokale navn som er mer presise enn de som er brukt her, og disse bør heller brukes, men var ikke kjent da lista ble laget. I typebetegnelsen er «fengsel» brukt på de anstaltene hvor norske fanger ble plassert. Fengselsbegrepet var noe annet enn dagens, så dette omfatter også internerte, gisler og andre som i kortere eller lengre tid ble holdt som fanger. Fengsel/leir Kommune Fylke I drift Type Andre opplysninger Akershus festning Oslo 1940–1945 Fengsel Wehrmacht -fengsel. Brukt som rettersted. Anarjokka fangeleir Karasjok Finnmark Arkivet Kristiansand Vest-Agder Transittfengsel for fanger fra Sørlandet.

Liste over land

liste over tyske konsentrasjonsleirer de

Utbruddet av andre verdenskrig førte til at leirene ble fylt med fanger fra de okkuperte og annekterte landene. Dessuten etablerte nazistene nye leirer i de landene de okkuperte. Den femte fasen Den femte fasen (1942–1944) var kjennetegnet av tvangsarbeid og tilintetgjørelser. I 1942 ble konsentrasjonsleirene overført til avdeling D i SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt (SS' økonomi- og forvaltningsstyre), noe som markerte det forsterkede fokuset på utnyttelsen av fangene som tvangsarbeidskraft, ikke bare i SS-eide fabrikker, men også i rustningsindustrien. Tilintetgjørelsen omfattet hovedsakelig massemord på fanger som ble betraktet som arbeidsudyktige (eldre, syke, kvinner og barn), rasistisk eller biologisk mindreverdige (jøder, sigøynere, fysisk og psykisk funksjonshemmede) samt sovjetiske krigsfanger, som ble drept både av rasistiske og politiske grunner. I denne fasen utviklet nazistene ulike metoder for å effektivisere utryddelsene, noe som kulminerte med det industrielle massemordet ved bruk av gass i tilintetgjørelsesleirene i Polen og andre steder i Øst-Europa.

Meaning

I 1943 ble over 2000 transportert til Tyskland. De siste fangene ankom Grini 5. mai 1945; det siste fangenummeret tatt i bruk var nr. 19788. Leire i andre land Om lag 1500 nordmenn, hvorav nesten 100 kvinner, passerte om lag 100 fengsler og tukthus i tyskkontrollert Europa. Hamburg-Fuhlsbüttel var fengselet med flest norske fanger. Tre konsentrasjonsleirer skiller seg ut etter antallet norske fanger: Sachsenhausen, Auschwitz og Natzweiler-Struthof. Om lag 2500 norske fanger passerte Sachsenhausen. Dette er det eneste bildet av en norsk fange i Natzweiler før frigjøringen, tatt i skjul av en belgisk fangekamerat som hadde gjemt unna et fotografiapparat. Fangen er Jon Sølvberg, som lånte ut bildet til Kristian Ottosen i forbindelse med utgivelse av annenutgaven av Nordmenn i fangenskap 1940–1945 i 2004 (s. 51). Foto: Privat De norske fangene ble behandlet vesentlig bedre enn andre nasjonaliteter, fordi nordmennene ble sett på som rasemessig verdifulle. Fra slutten av 1942 fikk norske fanger i Sachsenhausen motta pakker fra pårørende og Røde Kors.

Bjørn Heger og Wanda giftet seg i sjømannskirken i Hamburg høsten 1945. I Norge arbeidet hun en tid ved Repatrieringskontoret i Oslo og som kurator i Nasjonalhjelpen for krigens ofre frem til sommeren 1947. Bjørn og Wanda Heger fikk seks barn mellom 1946 og 1959. Wanda gikk ikke ut i arbeidslivet igjen før 1966, da som kurator på deltid ved Bredtveit fengsel og sikringsanstalt i Oslo. Hun tok NKN Sosialhøgskole i Oslo 1967–70. Etter sosionomeksamen arbeidet hun som sosialsekretær og senere leder for Kriminalomsorg i Frihet 1970–89. Deltok som tidsvitne Wanda Heger ivret i alle år for krigsfangenes skjebne i fredstid og i mennesker som havnet bak murene. De mange ungdomsskoleelever som møtte Wanda Heger som tidsvitne på reiser til Tyskland og Polen, fikk et minne for livet. Wanda Heger ville fylt 96 år i mars. Hun fikk et fullt liv, med en stor familie, stor vennekrets og en enda videre krets av bekjente og beundrere. Hun var og er et forbilde. Wanda Heger var en stor humanist som viste at uegennyttig innsats kan ha stor betydning.

  • Norge fikk bank av Tsjekkia
  • Kreft i skulder
  • Google translate spansk norsk
  • Liste over land
  • Slik frigjør du lagringsplass på PC-ens harddisk. - Elkjøp
  • Liste over tyske konsentrasjonsleirer today
  • Liste over tyske konsentrasjonsleirer video
  • Liste over fengsler og fangeleirer i Norge under andre verdenskrig – Wikipedia
  • Hva er hpv virus
  • Konsentrasjonsleir – Store norske leksikon
  • Tette rør kjøkken
  • Subtil – Store norske leksikon

Regelmessigheten gjorde at hun lyktes i å oppnå kontakt med nordmenn i leiren; maten ble utvekslet med beskjeder og navn på norske fanger som visste at Wanda med Bergan-sekken og lyst krøllete hår trofast sto foran porten. Fare for å bli avslørt Wanda Hjort klarte med systematisk oppsøkende arbeid å få kontakt med de norske fangene i Sachsenhausen, Ravensbrück, Natzweiler, Dachau, Neuengamme og Buchenwald og de internerte norske studentene i Sennheim i Alsace. Hun dro alene eller sammen med sin eldste bror Johan eller også en av de yngre søsknene. De hadde ikke reisetillatelse fra myndighetene og utsatte seg hele tiden for å bli avslørt ved de hyppige passasjerkontrollene. Målet var å se uskyldig ut, og hvem mistenkte en blåøyd blond kvinne og et barn? Møtte Bjørn Heger i Tyskland På Gross Kreutz fikk familien selskap av flere nordmenn. Rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip flyttet dit 1943 etter å ha vært fange i Sachsenhausen, og hans kone sluttet seg til; det samme gjorde medisinstudenten Bjørn Heger, også han tidligere konsentrasjonsleirfange.

Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av krigsårene, det vil si rundt 1, 3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom Sipos arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra Sovjetunionen og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall. Etter invasjonen tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren 1940. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024