Ivar Aasen Bøker

Gjennomsnittslønn Norge 2015 / Gjennomsnittslønn Norge 2018 Årslønn

I Norge har vi tradisjonelt hatt svært jevn distribusjon av velstand, enten gjennom at det er små forskjeller i inntekter mellom folk eller at staten bidrar til omfordeling – at penger flyttes «fra de rikeste til de fattigste» gjennom systemet for skatter, avgifter og velferdsordninger. Likevel har forskjellene begynt å øke i nyere tid. Dette kan måles på mange forskjellige måter og skal ikke gås gjennom her. Men i en egen artikkel, oppsummerer vi hvordan den «rikeste» og «fattigste» tidelen i arbeidsstyrken har glidd fra hverandre: Les mer: De lavest lønte sakker akterut Les mer: Økt ulikhet er en politisk beslutning Les mer: Tøffere tider for den nordiske modellen ALT OM: Tariffpolitikk ALT OM: Arbeidsmarkedet ALT OM: Allmenngjøring

Gjennomsnittslønn norge 2019 årslønn

Undersøkelsen pekte på at flere forventet en oppsving i bemanning og ansettelsesaktivitet i andre kvartal i år. Til tross for optimismen forventet derimot olje og gass-sektoren en brutto nedbemanning i år, med en nettoreduksjon i antall ansatte på 3 prosent, viser undersøkelsen. Bemanningen i sektoren har vært fallende siden råvareprisene falt tilbake i 2014. Laveste vekst siden andre verdenskrig Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som ble presentert i februar i år, konkluderte med at den nominelle lønnsveksten var den laveste siden andre verdenskrig. Reallønnen endte med en nedgang på 1, 2 prosent fra 2015 til 2016, konkluderte utvalget. – Det har vært flere år med svak vekst i økonomien, men det er tegn som tyder på at vi nærmer oss en konjunkturbunn, sa utvalgsleder Ådne Cappelen under presentasjonen av rapporten 20. februar. For lønnstagere under ett økte den gjennomsnittlige årslønnen med 1, 7 prosent over det siste året, kom det fram av rapporten. Tallene fra TBU er selve grunnlaget partene i arbeidslivet legger til grunn når de skal forhandle om lønnsoppgjøret hvert år.

Gjennomsnittslønn norge 2018 årslønn

Les: Rapport: Arbeidsinnvandring bremser lønnsveksten Ser vi heller på medianlønnen fordeler tallene seg slik: Kvinner hadde i 2016 en medianlønn på 39. 700 kroner per måned, mens menn hadde en medianlønn på 42. 400 kroner per måned. I 2015 var tallene henholdsvis 38. 800 kroner (kvinner) og 41. 700 kroner (menn). Les: Du må ha tjent 20 millioner før det blir noe særlig økning i pensjonen Her er en mer detaljert oversikt over de ferske lønnstallene fordelt på medinalønn og snittlønn for ulike sektorer og fordelt på kvinner og menn: (klikk for større bilde) (artikkelen fortsetter under de to illustrasjonene) Gjennomsnittslønn Norge - 2015 og 2016 Foto: Skjermbilde SSB Medianlønn Norge - 2015 og 2016 Median versus snitt En median er verdien til tallet som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer. For eksempel: I tallrekken 123 vil 2 være medianen - og identisk med snittet som også er 2. I tallrekken 12359 er 3 medianen, mens snittet er 4. Ved bruk av median unngår en at noen få store, eller lave, verdier påvirker fasitsvarer i for stor grad (for eksempel at noen i finansnæringen tjener skyhøyt over andre).

Yvonne

Dersom man i samme periode har fått en lønnsforhøyelse tilsvarende 3 prosent vil man imidlertid ha samme reallønn (en reallønnsvekst på 0). Er den høyere, styrkes kjøpekraften (positiv reallønnsvekst). Er den lavere, svekkes den (negativ reallønnsvekst). Flere begreper: Begreper og definisjoner i lønnsoppgjørene Merk at det er forskjell på lønn og inntekt. Lønn er det man mottar som følge av at man er arbeidstaker (over skattekortet). Mange vil likevel også kunne tjene penger på andre vis, for eksempel ved å ha et eget firma – eller aksjeposter – som er kilde til utbytte. «Inntekt » beskriver alle pengene man mottar til personlig bruk, om det så skjer gjennom lønn, utbytte eller andre innskudd på privatkontoen. Helt teknisk definisjon på inntekt: «den øvre grense for hva en person eller en gruppe personer kan forbruke i løpet av en periode uten å minske formuen (eller stifte gjeld)» (). I denne artikkelen holder vi oss for enkelthets skyld kun til lønn. Les også: Hva var bakgrunnen for lønnsoppgjøret 2016?

Gjennomsnittslønn norge 2019

Reallønna regnes altså ut gjennom «årslønnsvekst minus konsumprisvekst». Figur 2: Årlig reallønnsvekst fra 1900 til 2015. Prosent. (klikk for forstørrelse) Enkelte år fant en kraft vekst sted (for eksempel 1918, 1920, 1945–48), men dette har gjerne sammenheng med kraftig nedgang i foregående år. De to verdenskrigene spilte selvsagt inn i de mest ustabile årene. Ser vi på etterkrigstiden, var særlig 60- og 70-tallet preget av en relativt jevn vekst, etterfulgt av et urolig og «svakt» 80-tall. Gjennomsnittsnordmannen har derimot ikke opplevd et eneste år med reallønnsnedgang fra og med 1990. Her er like fullt veksten lavere enn foregående «gode» tiår. Pilen peker da også nedover: Oljekrise-året 2015 ender bare så vidt over 0. Vi kan like godt koste på oss å vise dette tydeligere fram i en egen figur over de siste 45 årene: Figur 3. Årlig reallønnsvekst 1970–2015. Prosent. Rike og fattige nordmenn i samme båt? Tallene over er et gjennomsnitt av alle lønnstakere. Det sier selvsagt ikke noe om hvor godt spredt lønnsutviklingen er.

.html

Dersom det forholder seg motsatt har man en reallønnsnedgang (negativ vekst). Merk at alle de tre figurene viser årlig prosentvis vekst – endring fra ett år til et annet. Skulle man vist den totale reallønnsveksten fra året 1900 til året 2015 (såkalt kumulativ vekst) vil kurvene raskt ha gått i taket. Her vil derimot for eksempel året 2015 vise prosentvis endring fra året 2014 – og så videre. Figur 1: Utviklingen innen årlig konsumpris (rød) og gjennomsnittlig årslønn (blå) i Norge fra 1900 til 2015. Prosent. (klikk på bildet for forstørret versjon) Figuren over vitner om at både nominell lønn og konsumprisen i stor grad vil utvikle seg etter samme mønster. Stiger prisene, vil man jo gjerne kreve mer i lønn for å opprettholde levestandarden, enten det samme eller kommende år. Utviklingen i reallønn blir dermed i de fleste tilfeller ikke fullt så dramatisk som det kan se ut som. Alt dette skal vi få klarere fram i den neste figuren. Her ser vi hva en gjennomsnittlig ansatt vil ha å rutte med av kjøpekraft.

Når prisene på det man kan kjøpe for et bestemt antall kroner øker, kalles det inflasjon. Det motsatte er deflasjon – da vil man over tid kunne kjøpe mer for det samme antall kroner, siden prisene blir lavere. I tillegg vil også rentenivået ha mye å si for hvor lett eller tung byrde enkeltpersoner og bedrifter har for sin gjeld – eller hvorvidt det lønner seg å ha penger stående i banken. Så mye hadde jeg … For å beregne hvordan prisene utvikler seg fra det ene året til det andre – i dette tilfellet målt mot lønn – brukes såkalte prisindekser. I Norge er Konsumprisindeksen (KPI) den mest utbredte standarden for dette. For å finne reallønna multipliserer man nominell lønn med 100/KPI. Om man i 2015 hadde en lønn på 500 000 kroner – mens prisene som uttrykt i KPI i 2016 har økt med 3 prosent – får man følgende regnestykke: 500 000 x (100/103) = ca. 485 000 Enkelte varer og tjenester kan ha blitt billigere eller dyrere enn det KPI angir, men generelt vil man altså måtte betale 500 000 kroner i 2016 for det som man året før ville ha betalt 485 000 kroner for.

I motsetning til reallønn tar den hensyn til skattleggingen (nominell lønn minus prisstigning minus skatt). Både reallønn og kjøpekraft brukes for å beskrive hvordan verdien av lønn utvikler seg over tid. Dette måles i reallønnsvekst eller vekst i kjøpekraft. Om denne er positiv (mer å rutte med) eller negativ (mindre å rutte med) avhenger av en rekke faktorer som styrer økonomien som helhet. Noen sentrale stikkord her er: Kronekurs: Vekslingskursen den norske kronen har til andre lands valuta, om det så er euro, dollar eller den svenske kronen. Dette påvirker prisen på importerte varer og tjenester (omkostninger) og verdien av vår egen eksport til andre land (profitt). Et lite land som Norge er i utgangspunktet mer utsatt for dette enn land med større nasjonal-økonomier. Prisstigning/-fall: Varer og tjenester blir dyrere eller billigere. Vil ofte ha sammenheng med kronekurs, men kan også skyldes for eksempel endringer i forholdet mellom tilbud og etterspørsel, tollpolitikk eller at omkostninger øker – for eksempel gjennom lønnskostnader.
  1. Gjennomsnittslønn norge 2015 cpanel
  2. Gjennomsnittslønn norge 2015 http
  3. Nytt og kommende på Netflix - adressa.no
  4. Reise til alaska
  5. Fredrikstad oslo buss 2017
  6. Den fyrste song grep 2
  7. Gjennomsnittslønn norge 2019 årslønn
  8. Gjennomsnittslønn norge 2015 2015
  9. Gård til salgs 6

Dette gir en gjennomsnittlig utbetaling på 407. 500 kroner. 17 prosent av husholdningenes inntektsfordeling etter skatt var på opp mot 249. 999 kroner. Fordelingen viser videre at 57 prosent av husholdningene tjente mellom 250. 000 og 749. 999 kroner, og 26 prosent av landets husholdninger tjente over 750. 000 kroner etter skatt. Den gjennomsnittlige inntekten etter skatt har hatt en svak vekst fra årene 2014 til 2015, på 2, 5 prosent for alle husholdninger, viser tallene fra SSB. Økning i dagpenger For den gjennomsnittlige utbetalingen av dagpenger økte utbetalingene fra 75. 000 kroner i 2015, til 91. 000 kroner for fjoråret. Dagpengeordningen, som skal gi kompensasjon ved bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet, har økt med i overkant av 12 prosent fra året før. Dette kan blant annet skyldes nedbemanning av ansatte i oljenæringen, som var registret med relativt høye lønnsinntekter. Les også Oljegiganter varsler jobbkutt I undersøkelsen fra ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer tidligere denne måneden kom det fram at norske arbeidsgivere er mer optimistiske enn de har vært på over fire år.

  1. Bilverksted oslo billiga
  2. Norske baker på kindle paperwhite plus
  3. Resultater tour de ski
  4. Leie leilighet i italia s
  5. Nrk her og nå
  6. Ha det norwegian
  7. Apotek i sverige
  8. Østfronten første verdenskrig
  9. Øvelseskjøre i sverige 2017
  10. Graves sykdom trening
  11. Vinnere av skal vi danse
  12. Iphone vil ikke slå seg på city
  13. Nordland line
  14. Febermåling under armen 12
  15. Nummenhet i fingrene
  16. Anna og elsa spill room
  17. Brikker til å ha under glass beads
Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024