Fylkeslegen Sør Trøndelag / Disse Får Toppjobbene Hos Fylkesmannen I Trøndelag - Trønder-Avisa
Målet i Sør-Trøndelag utgjør en viktig del av trøndermålene, som ellers finnes på Nordmøre og i Nord-Trøndelag. Målet har de to viktigste kjennemerker på østnorsk, jamvekt og tykk l, men det er visse forskjeller fra østlandsk i gjennomføringen av dem. Hovedartikkler: Dialekter i Norge og trøndersk Trønderske mål har apokope av endestavelsen i overvektsord: kast, 'kaste', gryt, 'gryte', trudd, 'trudde' (men derimot i Sør-Trøndelag endevokal i hankjønnsord som okse). Ordet som har mistet endevokalen, har mange steder en spesiell musikalsk aksent: cirkumfleks. I infinitiv og svake hunkjønnsord har endevokalen holdt seg i dalførene opp mot Røros. I den sørvestlige delen av Sør-Trøndelag er det tykk l bare av gammel l (sol), ikke av gammel rð (bor). Man skiller mellom inntrøndersk (= østtrøndersk) og uttrøndersk (= fosenmål). Skillet bygger på forskjell i jamning. Inntrøndersk har former som våttå, 'vite', vukku, 'veke', de tilsvarende former i uttrøndersk er vætta, vækka. Det er j -farget uttale av konsonantene ll (balj), nn (manj), dd (redj) og tt (letj).
- Klæbu komm. Sør-Trøndelag fylke (With images)
- Fylkesmannen sør trøndelag
- Fylkeslegen reagerer på Otterviks eldre-uttalelse - adressa.no
- Cafe sør
Klæbu komm. Sør-Trøndelag fylke (With images)
Published on Jun 6, 2013 De eldre fikk en spesiell plass på siste dag av Kongeparets fylkestur til Sør-Trøndelag. Blant annet gjennom et besøk til Åfjord helsesenter. 91-åringen Kåre Stjern som bor på senteret spilte fiolin for Kongeparet. Dronningen fikk med seg en gave fra "Kunstprosjektet" som er et samarbeid mellom beboerne og barnehagebarn. Dronningen trakk også frem Åfjord kommunes satsing på eldre i sin tale under folkefesten i Årnes sentrum. Besøket til Åfjord ble rundet av med et pressetreff der Kongen innrømmet å være skaptrønder.
Saken oppdateres. Adresseavisen skrev denne uken om sykepleier Anne Merete Hage som angriper ordfører Rita Ottervik (Ap) i et blogginnlegg. «Pasientene, de hjelpetrengende gamle menneskene i Trondheim kommune, har det overhodet ikke godt, » skrev Hage i bloggen «Verdig eldreomsorg» (ekstern lenke). Hun hevdet at tjenesten er uforsvarlig. Til dette svarte ordfører Rita Ottervik blant annet: - Fylkesmannen har jevnlige tilsyn, og jeg forutsetter at vi driver forsvarlig, altså innenfor loven. Men kan det bli bedre? Ja, det kan det. Blant annet med flere ansatte og tydeligere ledelse. Det har vi vedtatt og startet opp, sa Ottervik til Adresseavisen. - Kommunens eget ansvar Fylkeslege Jan Vaage reagerer på denne uttalelsen. - Man får inntrykk av at Fylkesmannens tilsyn er en garanti for at tjenesten er forsvarlig på alle punkter. Men vi har ikke nok tilsyn til å kunne si noe om hele tjenesten. Det er kommunens eget ansvar å ha en internkontroll som sikrer at man driver forsvarlig, sier Vaage.
Fylkesmannen sør trøndelag
- Fylkeslegen sør trøndelag remix
- Film gratis på netbet sport
- Cafe sør
I det meste av fylket (unntak Røros og Fosen) har trykklett -n samme uttale (gutanj). En stor del av Sør-Trøndelag forenkler de gamle diftongene ei og øy og har former som rese, sten, løse, røk: Røros-bygdene, Tydalen–Selbu, Gauldalen, Skaun (÷Børsa), Hølonda, Meldal, Rennebu og Oppdal. I noe av dette området har au holdt seg. Forenklingen var gjennomført omkring 1700. Selbu har (hatt) nasalerte vokaler, for eksempel i bygdã, gã, gå, pronomenet hõ. Meldal har en spesiell tilbaketrukket i (meldals- i). Inntrøndersk har dativ: ji guta mat, låg ni ælven, inni fjøsa, i husom. Både sterke og svake hunkjønnsord har -a: bygda, visa. I flertall av svake hunkjønnsord er endelsen -å eller -o: fler grytå. Første persons pronomen flertall er i sørvest åss, i sørøst me/vi (Røros vi), og ved Trondheim og i uttrøndersk vi (vi sei åss, me). Trondheim ligger innenfor det inntrønderske området, men målet i byen er nærmest av uttrøndersk type. I noen grad kan samsvaret være tilfeldig og komme av at bymålet har jevnet ut avstikkende trekk.
Fylkeslegen reagerer på Otterviks eldre-uttalelse - adressa.no
Nye kreftlegemidler som har dokumentert effekt og markedstilgang i Norge, men som venter på vurdering i Beslutningsforum, setter onkologer i utfordrende etiske situasjoner. Kreftbehandling som har kommet i de siste årene, for eksempel presisjonsmedisin og immunterapi, kan omvandle uhelbredelig kreft til kronisk sykdom. Med slik behandling kan en del pasienter leve i flere år, samtidig som de får opprettholdt arbeidsevne og vedlikeholdt livskvalitet. Beslutningsforum skal sørge for likebehandling og rett prioritering, men systemet lider av at det tar lang tid før sakene er ferdigbehandlet. Og tid har alvorlig syke kreftpasienter minst av. Det bør derfor ikke overraske noen at disse pasientene ønsker best mulig behandling og er villig til å kjøpe det privat. Kostnadene kan fort dreie seg om opptil 1 million kroner. Norsk onkologisk forening har etterspurt avklaring på om det er informasjonsplikt om kreftlegemidler som har markedstilgang i Norge og som er satt «på vent», men som kan gi en ikke ubetydelig gevinst for pasienten.
Cafe sør
542 resultater er klare. Bruk piltastene eller sveip for å gå opp eller ned. Høringsuttalelse rusreform fra Vest politidistrikt Vest politidistrikt støtter rusreformutvalgets forslag om at rusavhengige bør hjelp, ikke straff. Politidistriktet mener samtidig at oppfølging ikke skal være frivillig. Politiet flytter til Industriveien 10 i Tvedestrand Politiet har tildelt kontrakt til Næringsparken Tvedestrand AS for nye lokaler til Tvedestrand lensmannskontor. Pågripelse og siktelse i Lørenskog-saken Øst politidistrikt har i dag pågrepet Tom Hagen, siktet for drap eller medvirkning til drap på sin kone, Anne-Elisabeth Hagen. Ny politimester i Øst politidistrikt Ida Melbo Øystese blir ny politimester i Øst politidistrikt. Øystese har vært konstituert som politimester i samme distrikt de siste syv månedene. Nå kan du anmelde flere saker på nett Fra i dag kan innbyggerne i Norge anmelde langt flere saker digitalt på Nå kan du anmelde flere saker på nett Politiet forventer en dobling i saker som anmeldes på nett nå som flere typer saker kan anmeldes digitalt på Prøver ut ordinære pass ved Stavanger lufthavn politistasjon Ordningen varer i ni uker.Foreningen tok dette opp første gang med jurister i Legeforeningen i 2015, og senere i flere debatter med helsepolitikere og i media. Ingen – verken jurister, byråkrater eller helsepolitikere – har lagt føring for hva som anses riktig. Min uttalelse om at jeg ser an pasienten og pasientens antatte økonomi for å bestemme hvilken informasjon jeg gir, ble innklaget til Rådet for Legeetikk i Legeforeningen og til Fylkeslegen i Sør-Trøndelag. Min første reaksjon var overraskelse, men senere har jeg ønsket klagen velkommen med tanke på behov for debatt og avklaring av praksis. Både Rådet for legeetikk og Klinisk etikkomité (KEK) ved St. Olavs Hospital konkluderer i sine artikler med at det ikke er legens oppgave å vurdere pasientens betalingsevne, og at det er legens plikt å informere om annen behandling som kan tenkes å ha effekt ( 1, 2). Og slik jeg leser de svarene jeg tidligere fikk fra Rådet for legeetikk og Klinisk etikkomite ved St. Olavs Hospital, bør informasjon gis uoppfordret, også selv om pasienten ikke aktivt spør.
Jeg tar selvkritikk på spørsmålet om å vurdere eventuell betalingsevne. Like fullt er jeg fortsatt usikker på om det etisk sett er riktigere å uoppfordret informere alle om privat behandling som kan tenkes å ha effekt. Er det etisk sett riktigere å utsette en pasient for et «press» om å kjøpe privat behandling som kan sette familieøkonomien over styr, fremfor å la være? Jeg tar til orde for at «hver og en av oss må gjøre opp med seg selv om hvordan informasjonsplikten skal etterleves. Det må gjøres nennsomt og med skjønn. Det viktigste må være informasjon som gjør at pasient og pårørende føler seg sett, hørt og ivaretatt» ( 3). Jeg tror ikke det er ett riktig svar på dette dilemmaet, men etterlevelse i tråd med sitatet over vil etter mitt skjønn være etisk gangbart.
TRONDHEIM (Dagbladet): En pasient ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, avdeling Brøset, sultestreiker nå på 20. døgnet. Han mener seg utsatt for et fysisk overgrep ved sykehuset. Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon Sultestreiken er en protest mot at hans klage på behandlingen ikke har fått medhold. En episode for flere måneder siden fikk den psykiatriske pasienten til å sende en klage til Helsedepartementet, som sendte den videre til Statens helsetilsyn og Fylkeslegen i Sør-Trøndelag. - Forholdet ble også anmeldt til politiet. Vi har skrevet til pasienten at han kanskje bør holde seg til anmeldelsen i denne omgang, sier Jon Dalseth hos Fylkeslegen. Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook
Utsatt frist for evalueringen av terrorhendelsen mot Al-Noor-moskéen Evalueringsutvalget som ser på politiets og PSTs håndtering av terrorhendelsen mot Al-Noor-moskéen i Bærum den 10. august 2019 har fått utsatt frist på grunn av COVID-19 Åpner flere publikumsmottak i Agder Denne uken vil Agder politidistrikt åpne flere lensmannskontorer og politistasjoner. Fylkeskommunen, fylkeslegen og politiet med felles budskap til årets russ Trøndelag fylkeskommune, Fylkeslegen i Trøndelag og Trøndelag politidistrikt har et felles budskap til russen 2020, når vi nå går inn i det som tradisjonelt er russetiden for alle landets... Gradvis gjenåpning av publikumstjenester I neste uke starter Oslo politidistrikt en gradvis gjenåpning av passutstedelse, utlendingsforvaltning, samt mottak av anmeldelser. Gradvis gjenåpning av publikumstjenestene Fra og med mandag 20. 04. 2020 vil Trøndelag politidistrikt gradvis gjenåpne publikumsmottak med mulighet for fysisk oppmøte. Agder-politiet åpner for publikumstjenester fra 21. april Førstkommende tirsdag starter Agder politidistrikt en gradvis gjenåpning av sine publikumstjenester.
Sunday, 18 December 2022
Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024