Krig I Afghanistan
1. episode Aldersgrense 12 år 30 min Norsk dokumentar. (1:6) Gjennom et halvt år har journalister fra NRK fulgt norske soldater i Afghanistan. I første episode treffer du soldater og befal når de forbereder seg på reisen. Vi følger soldatene i etableringen i den norske leiren i Meymaneh i Faryabprovinsen. Se også Mer informasjon Tilgjengelig fra: 27. april 2011 kl. 00:09 Tilgjengelig til: Alltid tilgjengelig Tilgjengelig i: Verden Aldersgrense: 12+ Produksjonsår: 2010 Lengde: 30 minutter Medvirkende Medvirkende Rolle Personer Medvirkende: Kenneth B. Henriksen Knut Fredheim Audun Normann Frank Leidenberger Kyle Marsh Janis Bjørn Kanavin Jens Aalerud Rune Solberg Sigve Digernes Steve Hansen
Kriger i afghanistan
Norge er i krig i en annen del av verden uten at det setter preg på valgkampen. Les også: Merkel vil granske Afghanistan-bombingen Vil ha debatt Debatt er en av målsetningene med videoinstallasjonen «Våre demokratiske krigere», som Forsvaret selv har fått produsert. Til stede ved dagens visninger i Litteraturhuset var også to soldater med bakgrunn fra Afghanistan. Visningen er så vidt over da de får spørsmålet: - Driver vi krig eller fred i Afghanistan? - Det er et spørsmål jeg ikke vet så godt svaret på selv, svarer Tom, som i likhet med den andre soldaten ikke vil oppgi etternavnet sitt. Den andre soldaten, Hans, virker like ukomfortabel. - Det er vanskelig å si. Når det er noen som skyter på deg, så ja..., sier han og lar resten av setningen henge i luften. Les også: - Sikkerheten for norske styrker vil forverres Da skjærer oberstløytnant Terje Hanssen gjennom. - Svaret mitt er at ja, vi driver krig i Afghanistan, sier han uten, antydning til tvil i stemmen. VIL UT: SVs nestleder Audun Lysbakken vil ha Norge ut av Afghanistan.
- I KRIG: Oberstløytnant Terje Hanssen (t. h. ) er ikke i tvil om at soldatene Tom og Hans driver krig når de tjenestegjør i Afghanistan. Foto: Gjermund Glesnes (VG Nett) Regjeringen kaller det en stabiliseringsoperasjon. Oberstløytnant Terje Hanssen bruker andre ord: - Vi driver krig i Afghanistan, sier han. Artikkelen er over ti år gammel Krigsbegrepet og Afghanistan Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har blitt anklaget for å skjønnmale situasjonen fordi hun ikke bruker begrepet «krig» om operasjonene i landet. På hjemmesiden til Forsvarsdepartementet brukes ordet «stabiliseringsoperasjon». Men senest i dag ble norske soldater beskutt i Afghanistan. Selv blant regjeringskameratene er de uenige om ordvalget. SV-leder Audun Lysbakken mener det er i NATOs interesse å tegne et bilde som er «mer løfterikt og rosenrødt» enn virkeligheten. - Det er på tide å kalle en spade for en spade. Noe annet vil være et svik mot våre folk der. De fortjener en skikkelig debatt, sier Lysbakken til VG Nett, og legger til: - Det er ganske utrolig.
- Hva er abs bremser kit
- Norge i krig i Afghanistan | Amnesty International Norge
- Ida marie bakkerud
- Kriger i afghanistan
- Krig i afghanistan 2001
- Vi er part i en borgerkrig i Afghanistan, på den afghanske regjeringens side, sier han. Artikkelen fortsetter under bildet. I STRID: Norske soldater i strid i Nord-Afghanistan. Foto: Forsvaret Han bekrefter at det derfor kan være problematisk når landets president Hamid Karzai nå blir beskyldt for omfattende valgfusk. Det blir blant annet påstått at Karzai har fått stemmer fra 800 fiktive valglokaler. Slike spørsmål vil ikke Tom og Hans ta stilling til. - Vi er soldater. Politikerne får drive politikk, sier Hans. - Det er en grei holdning fra soldatenes side. Det politiske ansvaret ligger hos politikere, sier Audun Lysbakken. - Ikke valgflesk SV ønsker å trekke de norske soldatatene ut av Afghanistan, men mye tyder på at partiet blir nødt til å bite i seg krigsmotstanden i fire nye år hvis de rødgrønne fortsetter i regjering etter valget. Les også: Rød kritikk av SVs krigsmotstand Lysbakken synes at dette vil gjøre krigsmotstanden til valgflesk. - Det er det ikke. Det eneste ærlige er å gå til valg på det vi mener.
Etter sin innsats i kjølvannet av 11. september ble de norske spesialstyrkene tildelt «Navy Presidential Unit Citation» av USAs president, George W. Bush. Dette er en svært prestisjetung medalje og viser at innsatsen til de norske spesialstyrkene høster stor anerkjennelse. - Har norske styrker i Afghanistan vært vitne til brudd mot de internasjonale konvensjonene som regulerer krigføring? - Forsvaret er ikke kjent med at denne type observasjoner er gjort, men forventer, og har tillit til, at vårt personell vil rapportere dette dersom denne type observasjoner gjøres. Les hva Amnesty mener her
NRK TV – Norge i krig - oppdrag Afghanistan – 1. episode (Sesong 1)
Utredningen konkluderte med at Norge bare oppfylte ett hovedmål: et godt forhold til USA og NATO. Samtidig er det mye som fortsatt er hemmeligstemplet eller ukjent. Fremfor alt gjenstår et stort spørsmål: Hvorfor fører Vesten kriger som ikke kan vinnes, men som skaper større konflikter, fattigdom og terror? I Afghanistan er tapstallet til nå 157 000 mennesker. 95 prosent av dem er afghanere. Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook Meninger
I så måte bidrar de norske styrkene til å bekjempe internasjonal terrorisme. - Dersom spesialstyrkene tar stridene afghanere eller andre til fange. Hvem har ansvaret for fangene? - Den norske spesialstyrken som skal delta i «Enduring Freedom» er ikke utrustet for å håndtere fanger. Dersom det skulle oppstå en situasjon der dette ble aktuelt, vil de norske styrkene ikke ha andre alternativer enn å overlate pågrepet personell til koalisjonens styrker som har dette til oppgave. Det legges til grunn at dette personell blir behandlet på en human måte i samsvar med gjeldende folkerett. - Kan fangene utleveres til amerikanerne? - Ja, USA leder operasjon «Enduring Freedom» og det vil være naturlig at de som leder av koalisjonen også ivaretar personell som er tatt til fange. - Hvordan holdes norsk lov i hevd under amerikansk kommando? - De ROEs (Rules Of Engagements) som Norge opererer under er alltid i tråd med internasjonale lover og regler, dette for å ivareta både soldatenes og Norges interesser.
Opprinnelig var det en kamp mellom USA og Sovjetunionen. I dag er det i økende grad en kamp mellom USA og Kina. Kina er allerede på vei inn i Afghanistan og ser landet som et viktig ledd i den strategien vi har kalt «silkeveibeltet», eller offisielt Bridge and Road Initiative (BRI). Det handler om mineraler, vannkraft og strategiske transportkorridorer. Afghanistan er allerede observatør i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) og deltar på møtene der. I dag er dette blitt en hovedbekymring for strategene i USA. Hvis de gir opp en tapt krig, rykker Kina inn. Og hvis de fortsetter krigen blir tapene større – og til slutt rykker Kina inn likevel. Bli med å bygge en motkraft til main stream media. Klikk her. Kampanje
Lederen for evalueringsprosjektet, John Sopko, sier til Washington Post at dokumentene viser «at det amerikanske folket er blitt utsatt for konstante løgner». Statsbygging, næringsutvikling, undervisning og medisinsk hjelp var viktige deler av Afghanistan-prosjektet. USA brukte 1220 milliarder kroner på dette, mer enn hele Marshall-hjelpen til Vest-Europa etter 2. verdenskrig (justert for inflasjon). I dag er det bare små spor etter disse midlene. SEtter USAs intervensjon økte korrupsjonen kolossalt. En av USAs ambassadører i Kabul sier: «Vårt største enkeltprosjekt, og det er selvfølgelig trist og utilsiktet, var utviklingen av massekorrupsjon». Parallelt blomstret opiumsproduksjonen. I fjor hadde Afghanistan en markedsandel på 82 prosent av opiumsmarkedet. BEDRE DAGER: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på landsbybesøk ikke langt fra den norske militærleiren i Maymaneh nord i Afghanistan. FOTO: Forsvaret Hva så med Norge? Våre myndigheter hadde tre hovedmål med engasjementet i Afghanistan: Statsbygging og utvikling, bekjempelse av terror og et godt norsk forhold til USA og NATO.
Når kommando er avgitt (i dette tilfellet hvor norske styrker er under amerikansk kommando) så har vi parallelt personell i operasjonsområdet som står under direkte kommando av sjefen for FOHK (Fellesoperativt hovedkvarter). Dette personellet har ansvaret for at norske styrker ikke går utover de retningslinjene som regjeringen har gitt for oppdraget og som er i tråd med internasjonale lover og regler. I tillegg til dette har vi liaison-offiserer i de sentrale hovedkvarterene som styrer OEF (både i Afghanistan og CENTCOM i Florida), disse har blant annet et ansvar for å stoppe eventuelle oppdrag som ikke er i tråd med de internasjonale lover og regler og de retningslinjene som Regjeringen har gitt. Dette er det vi kaller «red card holders». - Hvilket inntrykk har den norske forsvarsledelsen av hvordan det amerikanske militæret setter pris på de norske spesialstyrkene? - De norske spesialstyrkene utgjør eliten av norske soldater, dette gjenspeiles også i de meget gode tilbakemeldingene Forsvaret har fått fra amerikanske og andre allierte sjefer etter deltakelse i internasjonale operasjoner og samøvelser med allierte styrker.
Sunday, 18 December 2022
Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024