Sjøfugler I Norge

Endret fauna påvirker også sjøfuglbestanden. Forvillet mink tar egg og unger. En økende havørnbestand skremmer opp fuglene fra reiret i fuglefjellene, slik at måkene nå lettere kommer til for å røve egg og unger enn før. Miljødirektoratet er ansvarlig forvaltningsmyndighet for sjøfugl i Norge, inkludert Svalbard. Les mer om sjøfugl på deres nettsider - Miljø

  1. Lyrics
  2. Sjøfugler i norme iso
  3. Sjøfugl
  4. Video

Lyrics

Artsmangfoldet av fugler i norske farvann er stort. Det spenner fra den lille alkekongen, til den store svartbaken og stupdykkeren havsule. Noen hekker i fuglefjell. Andre bruker Norge som overvintringssted. – Det er tilgang til mat som bestemmer hvor det er sjøfugl. Produksjonen i havet er størst i nord. Derfor er det flest sjøfugl der, sier Robert T. Barrett, professor ved seksjon for naturvitenskap ved UiT Norges Arktiske Universitet. Barrett er også medlem av Seapop, samarbeidsgruppa som overvåker og kartlegger sjøfuglbestandene i norske farvann. Artsoversikt Det finnes 57 arter sjøfugl i norske farvann. De deles i de to hovedgruppene «karakteristiske» og «periodevise» sjøfugler. Karakteristiske sjøfugler lever hele året på havet eller langs kysten. Stormfugler, suler, skarver, terner og alle alkefugler hører til her. Det samme gjør flere arter med måker, og noen av andeartene, som for eksempel ærfugl. Periodevise sjøfugler lever kun deler av året i eller ved havet. Eksempler på slike sjøfugler er andeartene havelle, svartand og sjøorre som hekker i innlandet, men som trekker ut til kysten for å overvintre.

Det utryddet blant annet den nordiske «pingvinen», den ikkeflygedyktige geirfuglen, på midten av 1800-tallet. Bifangst i garn bidro også til tilbakegangen, blant annet for lomvi langs norskekysten. Jakt og eggsanking er ingen stor trussel i dag. Likevel møter sjøfuglene mange farer. – Trusler mot sjøfugl er et komplisert spørsmål. Vi vet ikke hva som tar livet av flest sjøfugl, sier Robert T. Barrett. Klimaendringer endrer temperaturen i sjøen, noe som kan påvirke produksjonen i havet. Fugler mister fremdeles livet i fiskeredskap som garn og line. Menneskets overfiske kan ta bort fødegrunnlaget. Miljøgifter som akkumuleres i økosystemet, ender opp i sjøfuglene. Plastbiter fuglene tror er mat, kan kvele dem eller føre til at de sulter i hjel. Oljeutslipp dreper fuglene ved å ødelegge den isolerende fjærdrakten. Framtidige offshore vindkraftanlegg kan bli en ny trussel. Hvorvidt det er akutte ulykker som oljeutslipp, eller den kroniske usynlige faren som miljøgifter og plast utgjør, som dreper flest sjøfugler, finnes det foreløpig ingen svar på.

Sjøfugler i norme iso

  1. Sjøfugler i norge tv
  2. Sjøfugler i norge bilder
  3. Skrev vinnerdikt inspirert av kjæresten - Dagbladet
  4. Sjøfugler i norge free
  5. Sjøfugl
  6. Sjøfugler i norge 10
  7. Ørjan Burøe videos, ørjan Burøe clips - clipzui.com
sjøfugler i norge store sjøfugler i norge 2

Sjøfugl

Å studere sjøfugler i Norge vil nok i mange tilfeller gjelde mer dedikerte fuglekikkere, for det innebærer ofte skikkelig ruskevær og en god porsjon tålmodighet. Men du kan gjerne få sett en del ettertraktede arter på denne måten, som ikke er så lett å få sett ellers. Denne type fuglekikking kalles ofte havfuglspeiding eller sjøfuglspeiding. Hvilke sjøfugler vil man kunne se under sjøfuglspeiding? I heldige stunder vil du kunne få se stormfugler, som for eksempel havhest, havsvale, stormsvale, grålire, havlire og balearlire. Ellers er det vanlig å kunne se havsule, lommer, joer, alkefugler, krykkje og forskjellige måker. Et utvalg av sjøfugl i Norge Hvordan kan man utføre sjøfuglspeiding? Det vanligste er å finne seg et ytterpunkt langs kystlinjen, selv om noen få fjorder også egner seg brukbart, og så rigge seg til på noen meters høyde. Det er lurt å finne seg et sted med litt le, så det ikke blir for mye vibrasjon i teleskopet eller nedbør og sjøsprøyt på linsene. Eventuelt kan du også kikke fra båt, men det kan være mer krevende i form av mangel på komfort og større grad av bevegelse.

Våre fagområder / Arter / Sjøfugl Sjøfugl Bifangst av sjøfugl Fakta om sjøfugl SEAPOP - overvåking og kartlegging SEATRACK Sjøfugl og plast NINAs aktiviteter på sjøfugl spenner bredt. Fra langsiktig overvåking og kartlegging til konsekvensutredninger. Denne gråmåken skal ringmerkes. Foto © Svein-Håkon Lorentsen/NINA. Kontakt Tycho Anker-Nilssen Svein-Håkon Lorentsen Børge Moe Per Fauchald Geir Systad Overvåkningslokaliteter Siste nytt om forskning på sjøfugl i NINA 13. 05. 2020 Her får du vite mer om vannfugler Lyst til å lære mer om fugler? NINAs fugleeksperter har bidratt med ny informasjon på Artsdatabankens side Arter på nett: Artsbeskrivelser av fugler... Les mer... 17. 01. 2020 Ærfugl blir skremt av båter Forstyrrelser forårsaket av fritidskjøring med småbåt kan være betydelig for mytende ærfugl viser ny forskningsrapport fra Seapop. 02. 07. 2019 Krykkja trenger støtte for å overleve Mye måker i byene er en advarsel om trøbbel på kysten, og verst står det til med krykkjene. Den lille måkefuglen er verken aggressiv eller stjeler ma... 29.

Video

Noen, som ternene, overvintrer langt unna Norge. Andre overvintrer i norske farvann. Noen arter trekker til Norge for overvintring. Eksempler på det er praktærfuglen og stelleranden som hekker i Russland, men som overvintrer i Varangerfjorden. Seapop har utarbeidet kart som viser noen utvalgte arters utbredelse om sommeren, høsten og vinteren. Bestandsstørrelse Flere av sjøfuglartene, spesielt langs fastlandet av Norge, har gått kraftig tilbake. Det anslås at antallet hekkende lomvipar langs norskekysten kun er 10 prosent av bestanden på 1960-tallet. For andre arter, som storskarv, er bestanden stabil. Seapops tabell gir et estimat av antallet hekkepar for 25 arter i norske farvann i 2014. Tendensen er klar. Jo lenger nord, jo mer sjøfugl. Mer enn halvparten av norsk sjøfugl hekker på Bjørnøya og Svalbard (3 millioner hekkende par av en total på 5, 5 millioner hekkende par i Norge). Kun 2, 5 prosent av sjøfuglene (133 000 par) hekker langs kysten av Skagerrak og Nordsjøen. Trusler Historisk sett har jakt og eggsanking vært en stor trussel mot sjøfuglene.

Artsdatabanken har utfyllende informasjon om 38 av sjøfuglartene. Leveområder Det er tilgangen på mat som bestemmer hvor det finnes sjøfugl. Leveområdene kan deles i to: Hekkeområder og overvintringsområder. Hekkeområdenes plassering bestemmes av to faktorer. At det finnes trygge reirplasser, samt at det er god nok tilgang til mat i hekkeperioden. Overvintringsområdene bestemmes av hvor det er tilgang på mat om høsten og vinteren. Langs hele norskekysten finnes det mindre lokale hekkekolonier av måker, terner og skarv. De hekker i skjærgården, og finner maten på grunt vann og i fjæra. Seapop Navnet er avledet fra engelsk «Seabird populations», og er et prosjekt som startet med et helhetlig og langsiktig overvåknings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler i 2005. Bestandsutviklingen overvåkes spesielt nøye. Det legges vekt på modeller som viser effekten av menneskelige inngrep på bestandsutviklingen, slik at disse kan skilles fra bestandsendringer som skyldes naturlig variasjon. Seapop er organisert gjennom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP), og Tromsø Museum - Universitetsmuseet (TMU).

Artene er gode svømmere og som regel dyktige flygere, men dykkeegenskapene er begrenset i forhold til regulært dykkende sjøfugler. Kystbundne dykkende sjøfugler består av fugler som tilbringer mesteparten av tiden i kystnære strøk på sjøen, i innsjøer eller elvemunninger. Artene er dyktige svømmere og dykkere som fanger maten i neddykket tilstand, men artene dykker ikke like dypt som pelagisk dykkende sjøfugler. Disse artene flyter gjerne tungt i vannet. Flere av artene er dessuten dyktige flygere. Artene i denne gruppen tilbringer ofte også mer tid på land, også utenom hekkesesongen. Kystbundne overflatebeitende sjøfugler består av fugler som tilbringer mesteparten av tiden i kystnære strøk på sjøen, i innsjøer og elvemunninger – men noen av dem kan også etablere seg i innlandet, for eksempel gråmåke og fiskemåke. Dette er arter som flyter lett i vannet og er dyktige svømmere. Mange av artene er dessuten dyktige flygere. Fuglene beiter typisk på grunner eller i overflaten eller like under.

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024