Ragnhild Bang Nes

– Et lite smil eller en hyggelig kommentar fra selv en ukjent kan gjøre en dårlig dag mye bedre for begge, sier Bang Nes. Hun er forsker på Folkehelseinstituttet, med lykke, livskvalitet og psykisk helse som noen av sine spesialområder. LES OGSÅ: Hard kamp for å bli lykkeligere Sin egen lykkes smed Bang Nes mener at folk flest er for tilbakeholdne med å være til stede i livet til både kjente og ukjente. Mange går ut fra at det viktigste er å være sin egen lykkes smed. – Vi bør bli flinkere til å ta kontakt med menneskene omkring oss. På bussen, i butikken, på benken i parken. Eller i barnehagen, skolen, treningssenteret og på jobb. Potensialet er alltid til stede for å glede andre. Selv tilfeldige møter kan ende opp med et langvarig og støttende vennskap, sier hun. – Når livet ikke går på skinner, kan noen føle seg provosert av folk som går rundt og smiler hele tiden. Og det kan være slitsomt å stadig lese og høre at man skal være så og så lykkelig. Men psykologen understreker at det ikke er naturlig at vi skal være lykkelige hele tiden.

  1. – Lykke er smittsomt – NRK Livsstil – Tips, råd og innsikt
  2. Nester nes
  3. Lykkeforsker vant pris for forskning på glede og trivsel
  4. Ragnhild lund
  5. Folkehelseinstituttet
  6. Lykkeforsker vant pris for årets nyvinning: – Utrolig overveldende

– Lykke er smittsomt – NRK Livsstil – Tips, råd og innsikt

nester nes ragnhild bang nes folkehelseinstituttet

Nester nes

Den lyslynnede smiler til henne og får et smil tilbake. Det skaper en positiv opplevelse, som igjen forsterker det gode humøret den lyslynnede allerede var i. Vi kan derfor si det slik: Du har et utgangspunkt som er delvis skapt av genene dine, og gjennom livet blir det genetiske utgangspunktet stadigforsterket. - I Norge i dag har man mye å hente på å være utadvendt, sosial og lys til sinns - det er det som kreves av deg i arbeidslivet, i skolen og på andre viktige arenaer. Sosiale og glade mennesker knytter lettere bånd, og disse relasjonene beskytter deg i dårlige tider og gir mye glede i hverdagen, sier Bang Nes, og legger til: - De med et lysere lynne står bedre rustet til å takle dårlige opplevelser. De som opplever glimt av glede selv i vanskelige tider, kommer seg ofte lettere gjennom belastningene. Livet kan være jævlig i blant, så det å ha lett tilgang på latter og positive opplevelser, er veldig viktig. Positive følelser virker som en motgift, de visker ut negative følelser og stress.

Forskning viser imidlertid at det ikke bare er å velge å være en gladlaks. For når det kommer til lykke, er man altså i noen grad født sånn. I 2007 skrev Bang Nes doktorgrad om genenes betydning på hver enkeltes lykkefølelse, og konkluderte da med at genene styrer «80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse». Litt mer folkelig forklart: Grunnfølelsen din, altså ditt personlige lykkenivå, er 80 prosent genetisk bestemt. Konklusjonen har bakgrunn i flere store undersøkelser av tvillinger, både eneggede og toeggede, hvor forskere har vurdert gener og miljøfaktorers påvirkning på helse og personlighetstrekk. Når det er sagt, så vil humøret ditt stadig påvirkes av miljøet rundt deg, altså det du gjør her og nå. - Man har et genetisk utgangspunkt, men man kan aldri isolere gener fra et miljø. Så selv om du er født med en lykkegave, så vil dårlige livsbetingelser hemme potensialet, sier Bang Nes. Fakta Raskt tilbake til grunnfølelsen Grunnfølelsen er på mange måter det vi gjerne omtaler som «lynnet ditt», altså den følelsen du kjenner på når du sitter på trikken til jobb på en helt vanlig tirsdag - når det ikke har skjedd noe spesielt, verken i positiv eller negativ retning.

Lykkeforsker vant pris for forskning på glede og trivsel

  • Vondt i lungene når jeg hoster
  • Kajakk til salgs
  • Farmlands: Dokumentar om folkemordet i Sør-Afrika | Frihetskamp.net
  • Lykkeforsker vant pris for forskning på glede og trivsel
  • Fredag bør du tenke koffert
  • VG+: Sofie og Jan fikk en datter. I dag er Miria (8) blitt deres sønn. : norge
  • Omregistrere varebil til personbil - Bil - Diskusjon.no
  • Per heimly redaktør
  • Lykkeforsker vant pris for årets nyvinning: – Utrolig overveldende
  • Flytte til tromsø
  • Håndballkamp norge i kveld
  • Ragnhild bang nes.fr

Samme dag som FN kåret Norge til verdens lykkeligste land, fikk lykkeforskeren Ragnhild Bang Nes pris for sin forskning på glede, trivsel og livskvalitet. Ragnhild Bang Nes har vært med på å utarbeide en ny nasjonal strategi for måling av lykke, og ble mandag tildelt prisen for årets nyvinning i norsk psykologi av Psykologiforbundet. Nes og hennes kolleger ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har pekt på mangler i dagens system for måling av lykke i samfunnet, og foreslår løsninger som kan gi myndighetene viktig kunnskap til samfunnsplanlegging og bedre forståelse for hvordan politiske tiltak påvirker innbyggernes velferd. De håper at et bedre overvåkingssystem kan brukes på kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå, og bidra til å gi befolkningen et bedre liv. – Vi vet generelt mye om hvor tilfredse folk er, men har lite nyansert kunnskap om andre sider av livskvaliteten i Norge – slik den oppleves. Vi vet for eksempel lite om opplevelse av engasjement og mening, mestring og autonomi i ulike befolkningsgrupper og hvordan livskvaliteten utvikler seg over tid, sier prisvinneren.

Ragnhild lund

– Det er heller ikke like lett for alle å relatere seg til andre mennesker, sier hun. – Noen av oss er veldig sosiale, mens andre sliter mer med sosiale møter. Likevel tror jeg at smitteeffekten av andres lykkefølelse stort sett er positiv. Det er i hvert fall vanskelig å peke på skadevirkninger av det å være medmenneske gjennom smil, kontakt og oppmuntring, sier Bang Nes. Slik blir du lykkelig på jobb Lykke kan læres I NRKs tv-serie Oppdrag lykke, der fire personer får hjelp til å gjøre hverdagen mindre grå og lykkefølelsen sterkere, er ett av hovedbudskapene at lykke kan læres. – Det er hyggelig å gjøre noe for en selv. Men eksperimenter med forsøkspersoner viser også at hvis man gjør noe godt for andre, øker aktiviteten i hjernens belønningssenter, og man opplever positive følelser. Vi mennesker har muligens en biologisk mekanisme som gjør det gunstig å hjelpe andre. Det har hatt stor betydning for vår utviklingshistorie, sier Bang Nes. Og det skal egentlig ikke så mye til, mener hun.

Genene styrer den grunnleggende følelsen av lykke og tilfredshet. Noen er nærmest født med et smil om munnen, viser en ny norsk studie. Uttrykket "å være født under en lykkelig stjerne" er kanskje mer presist enn man skulle tro. Svært mye av gleden vi føler over livet er nemlig forhåndsprogrammert allerede ved fødselen, viser den nye doktorgradsavhandlingen. At vi alle går rundt med hvert vårt personlige "lykkenivå" er tidligere dokumentert. Mens noen stort sett føler seg tilfredse og lykkelige med tilværelsen, sliter andre med vedvarende følelser av misnøye og utilfredshet. Men til nå har forskerne vært usikre på hvorfor noen scorer så høyt på denne innebygde lykkeskalaen, mens andre gjør det dårligere. - Det denne studien viser er at genene styrer 80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse. Ytre faktorer har ofte bare kortvarig effekt på lykkefølelsen, forteller forsker Ragnhild Bang Nes. Hun har nettopp forsvart en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Norske tvillinger Tanken om at genene styrer nesten hele vår grunnleggende lykkefølelse, kan virke overraskende, fordi alle jo opplever store skiftninger i humøret fra tid til annen.

Folkehelseinstituttet

ragnhild bang nes.fr

Lykkeforsker vant pris for årets nyvinning: – Utrolig overveldende

Det er også mangler ved subjektive data, sier Ragnhild Bang Nes. World Happiness Report 2017 ble lagt frem for FN i dag, mandag 20. mars, datoen for Verdens lykkedag, og Norge topper årets lykkestatistikk. Arne Holte, jurymedlem og professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, sier at det er kombinasjonen av Ragnhild Bang Nes sitt arbeid det siste året som gjør at hun stikker av med prisen. – Hun har dreid fokuset på fagfeltet over fra sykdom til sunnhet, fra helse til livskvalitet og fra individ til befolkning. Forskningsfundamentet hennes er bunnsolid. Ragnhild integrerer atferdsgenetiske, psykosososiale determinanter og politikk i forskningen sin, noe det er veldig få i verden som gjør, sier han. På radio og TV Arbeidet med det nye verktøyet for å måle livskvalitet var det som virkelig løftet Nes over alle de andre kandidatene, ifølge Holte. Han peker også på evnen hennes til å formidle forskning: – Nes har blant annet snakket om forskningsfeltet sitt som del av NRK radios vitenskapelige fredagspanel og på NRK på TV.

For som Bang Nes selv sier: Depresjon suger lykke. Ikke bare positivt Okei, da vet vi følgende: Livet er faktisk litt lettere for de med et lyst lynne, og, urettferdig nok, så er de faktisk i stor grad født sånn. Men det finnes noen fordeler med å være tung til sinns også. Det er nemlig ikke bare positivt å kun se halvfulle glass der ute. - De som er veldig lyse til sinns og euforiske er ofte ikke så gode til å legge merke til farer. De har lettere for å assimilere informasjon og ta i bruk stereotypier. Fordi de gjerne tror godt om alle og er så optimistiske, er de ofte lettere lure og lar seg lettere manipulere, forklarer Bang Nes. Lyslynnede mennesker har altså fordeler i trygge omgivelser, men sliter mer i utrygge miljø. Tips til lykke Uansett lynne og genetisk utgangspunkt, vi kan alle gjøre grep for å bli lykkeligere, beroliger Bang Nes. - Det er viktig å ikke la seg deprimere av at lykken er påvirket av gener, det er mye man kan gjøre for å bedre livet sitt. Gener er absolutt ikke bestemmende, sier lykkeforskeren.

Les også Fire fellestrekk Den lette tilgangen noen har på latter og positive opplevelser, henger sammen med personligheten vår. - Vi har sett på hvilke personlighetstrekk som henger sammen med livstilfredshet, og fant fire ulike personlighetstrekk, eller fasetter om du vil, som er spesielt avgjørende, sier Bang Nes. Dette kom frem i en studie hvor deltakerne tok personlighetstesten «Big 5», en anerkjent femfaktormodell som beskriver personligheten din ved hjelp av fem overordnete dimensjoner: Åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme. Hver dimensjon har seks underdimensjoner, eller fasetter som det også kan kalles. De mest tilfredse menneskene hadde altså fire fellestrekk: To av dem hører hjemme under dimensjonen «ekstrovasjon», nemlig tilbøyelighet til aktivitet og positive følelser. Lykkelige mennesker scorer høyt på begge disse. De to andre hører hjemme under nevrotisisme: Tendens til angst og tendens til depresjon. Gladlaksene scoret, ikke overraskende, lavt på begge disse.

Saturday, 17 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024