Ivar Aasen Bøker

Fiske I Trondheimsfjorden - Fiskeplasser I Trondheimsfjorden - Midt-Norge - Fiskersiden

For at det skal komme tydelig fram må vi gå til det som er utgangspunktet for sjøkartet og grunnlaget for all moderne havbunnskartlegging: Data fra flerstråle-ekkolodd. Det klassiske enkeltstråle-ekkoloddet var en revolusjon for fiskeri, sjøfart og kartlegging da det ble oppfunnet tidlig på 1900-tallet. Et ekkolodd måler avstander ved å sende lydsignaler nedover mot havbunnen og registrere hvor lang tid det tar for et ekko å komme tilbake. Med en sender og mottaker installert om bord var det med ett blitt mulig å måle dybden under en båt kontinuerlig, og til og med se hvor fisken sto i havet. Dagens videreutviklede flerstråle-lodd logger ikke bare dybden rett under båten, men sender også en rekke signaler i vifteform ut til sidene. Når disse reflekteres fra bunnen og registreres av ekkoloddets mottaker, kan resultatene leses av som et tredimensjonalt bilde av havbunnen i en bred stripe langs båtens kurs. På denne måten vil et fartøy som kartlegger systematisk med flerstråle-ekkolodd kunne samle inn dybdedata som gir minst like mye informasjon som det flyfotografering gjør over land!

Fiske laks i trondheimsfjorden

01. 03. 2009: Som Norges tredje største fjord kan Trondheimsfjorden på mange måter virke både skremmende og spennende. En ting som bidrar til dette er det faktum at ikke mindre enn fire kjempeblekkspruter har drevet i land i fjorden. Hva er det med Trondheimsfjorden som gjør at de dukker opp her? Det har drevet i land omtrent 20 kjempeblekkspruter langs norskekysten. To av disse har blitt funnet i Hemne og ikke mindre enn fire i Trondheimsfjorden. Tre er funnet i fjæra på Ranheim og en i Levanger. Den siste ble funnet i 1975. NTNU Vitenskapsmuseet har flere av disse i sine samlinger. Dette er dyr som har vært viet stor interesse blant vitenskapsfolk gjennom tidene. Dessverre er det ikke mulig å stille dem ut. Det skyldes tilstanden dyrene er i, både når de finnes i fjæra og slik de ligger bevart i samlingene. Hvorfor har disse blekksprutene dukket opp i Trondheimsfjorden? Siden vi ikke vet så mye om kjempeblekkspruten er det vanskelig å si noe om dette. En naturlig forklaring kan være at Trondheimsfjorden er en av de største fjordene langs kysten, den er dyp og har god utskiftning av vann med havet utenfor.

Private Turer Fantastiske båtturer, natur- og kulturopplevelser på Nidelva og Trondheimsfjorden! Perfekt for enhver sammenkomst med familie og venner. Prøv gjerne også våre populære Trønderturer og kombiner en hyggelig båttur med god mat! P. S. : For familier med barn og dere som studerer har vi spesialtilbud til vennlige priser! Selskap/Events Bursdag? Bryllup? Bedriftstur? Vi har passende tilbud for både private selskap og bedrifter og skreddersyr gjerne opplevelsen etter ønske! Hva med en hyggelig båttur på Nidelva og Trondheimsfjorden etterfulgt av en fantastisk 3-retters middag som del av sommerturen? Eller skal det kanskje være en fisketur på fjorden for å bygge laget? Et hav fullt av muligheter venter på dere! Skysservice Skal du fra A til B på Trondheimsfjorden? Vi seiler deg dit du skal hver dag hele året rundt! Trondheim • Grilstad • Tautra Opplev Trondheim fra et unikt perspektiv! Reisen på havet langs kysten, på fjorder og elver har alltid vært en viktig del av livet i Norge – på våre turer tar vi dere med tilbake gjennom Trondheims historie mens vi seiler på Nidelva, viser dere fargerike solnedganger på fjorden og jager nordlysene som lyser opp himmelen en mørk vinternatt.

Mellom Agdenes og Stadsbygd avbrytes granlier og kornåkre på land av et fem hundre meters stup ned mot ei jevn slette der slam og leire har hopet seg opp uforstyrret gjennom tusener av år. Hurtigbåten fra Trondheim til Vanvikan krysser et dramatisk ravinelandskap som sannsynligvis kan by på alle slags habitater for bunndyr og fisk, enten de trives grunt eller djupt, bratt eller flatt, strømsterkt eller stille, på hardbunn eller bløtbunn. Fra Tautra ser det ut som om det skulle kunne gå an å vasse over til Leksvik-sida ved storfjære, for der ligger det en diger morenerygg og vitner om innlandsisens siste store framstøt ut fjorden. (Nå er vel 40 meter likevel litt for djupt for vassing, men det er grunt nok til at det går an å dykke ned for å se på ett av Norges grunneste korallrev. ) Kartlegger havbunnen Alt dette er geologi. Maringeologene ved NGU studerer landformene på havets bunn for å finne forklaringer på hvordan de er blitt til, vi henter opp sedimentprøver som gir oss et arkiv over miljøforandringer de siste tiår, hundreår eller tusenår (eller mer), og vi kartlegger alle de forskjellige bunntypene slik at vi sammen med biologer skal kunne gi svar på hvor det er sårbare habitater som bør vernes.

En historisk seilas langs leia, der jarler og småkonger satte ut for å samle Norge til ett rike. Trondhjemsfjorden, den tredje største fjorden i Norge. Mellom anløpsstedene Kristiansund-Trondheim og Trondheim-Rørvik, gjelder det å holdene øynene åpne. For i tillegg til rikt fugleliv og grønne åser på begge sider ligger de historiske stedene tett. På Reins kloster i Rissa på Fosenhalvøya er det funnet spor etter 3000 år gamle bosettinger. For litt over 1000 år siden krevde Harald Hårfagre gården da han samlet Norge til ett rike. Noe han klarte med betydelig hjelp fra Ladejarlene i Trøndelag ved det avgjørende slaget ved Harfsfjord i 885. Senere ble gården gitt til kirken som opprettet et kloster fra 1226. Kristin Lavransdatter, hovedkarakteren i Sigrid Undsets Nobelprisvinnende trilogi, døde på dette klosteret under Svartedaudens herjinger på midten av 1300-tallet. Deler av livet sitt bodde hun lenger inn i fjorden, som også danner bakteppet til flere av Johan Bojers romaner. En av dem, "Den siste viking", forteller også Trollfjordslaget.

Mer om maringeologiske forskningsmetoder (og om vitsen med å studere havbunn som ingen kan se) kommer i senere blogginnlegg! I mellomtiden går det an å besøke NGUs karttjeneste for havbunnskart eller MAREANOs kartside for å gjøre seg bedre kjent med hva Norge har å by på av usynlig undervannslandskap..... men sånn kan det også se ut. Her er landskapet under vann - batymetrien - uthevet. Sånn ser Trondheimsfjorden ut på kartet...

Dana fiske

  1. Hvor farlig er snus
  2. Fiske guide
  3. Fiske i trondheimsfjorden lyrics
  4. Fiske i trondheimsfjorden will
  5. Bue - jakt og fiske - Skogn folkehøgskole
fiske i trondheimsfjorden live

Blekksprutene kan derfor naturlig følge strømmene innover i fjorden. (Saken fortsetter under bildet. ) Alle funn av kjempeblekksprut i Norge er av individer som er funnet døde eller halvdøde i fjæra, eller i forkommen tilstand nært land. Det gjelder også i verden forøvrig. Selv om noen få er tatt i trål har også de vært i samme forfatning. Kjempeblekkspruten ( Architeuthis dux) er en tiarmet blekksprut. Som andre tiarmete blekkspruter har den åtte korte og to lange armer. De lange armene brukes til å fange mat. Blekksprut er rovdyr. De bruker armene til å fange fisk, krepsdyr og andre blekksprut. Den øvrige biologien til kjempeblekkspruten er i stor grad ukjent. Den har en vid geografisk utbredelse og er funnet i dype havområder i store deler av verden. Hvor store kjempeblekksprutene kan bli vet man ikke. Trolig kan den bli 20 meter lang, hvorav kroppen utgjør 5-6 meter. Bilder av de individene som er funnet i Trondheimsfjorden forteller en del om størrelsen. Det er mange myter knyttet til store blekkspruter.

FISKET PÅ 300 METERS DYP: Da Hanne Mercedes Florø-Larsen var ute på fisketur med sin bror, fikk hun en svær spisskate på kroken. Her bader hun og kjempefisken før den fikk svømme tilbake til hjemmet på bunnen av havet. Foto: Bjørn Florø-Larsen Hanne Mercedes Florø-Larsen (29) var på fisketur med broren da en veldig stor og spesiell fisk bet på kroken. Artikkelen er over tre år gammel – Vi kjempet i 20 minutter. Snøret var så tungt at jeg ikke klarte å sveive på vanlig vis. Jeg har aldri vært så sliten før. Jeg har svære blemmer i hendene og gangsperr i armene, forteller 29-åringen til VG. Det var Adressa som først skrev om saken. Sammen med broren, marinbiologen Bjørn Florø-Larsen (32), fisket Hanne Mercedes Florø-Larsen på svimlende 300 meters dyp ute i Trondheimsfjorden da noe langt der nede plutselig bet på kroken. Har du en ellevill fiskehistorie? Tips VG her. Etter en lang kamp ble Florø-Larsen omsider kjempefiskens overkvinne. Hun fikk halt fangsten opp til vannskorpen – og det hun så, gjorde henne forbauset: – Jeg ble litt sjokkert siden jeg aldri hadde sett en sånn fisk før.

Siden flerstråle-teknologien begynte å bli tatt i bruk for fullt på 1980- og 1990-tallet har havforskere og kartleggere verden over fått muligheten til å se med egne øyne det de tidligere bare kunne drømme om – en detaljert gjengivelse av landskapet under vann. Så hvordan ser Trondheimsfjorden ut? Trondheimsfjorden er over hundre kilometer lang og ligger i nabolaget til 300 000 trøndere. Ferger og hurtigruter transporterer pendlere og turister på overflata, og i djupet lurer håkjerring og gammel krigsammunisjon. (Det er snakk om ganske store djup: Ute ved Agdenes er det over 600 meter ned til fjordbunnen. De høyeste toppene rundt fjorden er også i 600-metersklassen, og det gir et totalt relieff på 1200 meter, noe som slettes ikke er noe å skjemmes over for en fjord. ) Sett fra overflata har ikke fjorden det mest dramatiske landskapet å by på. "Sett" ved hjelp av lydbølgene fra et flerstråle-ekkolodd, derimot, stiller saken seg ganske annerledes. Fjordbunnen er nemlig alt annet enn flat og ensformig, den byr på stor variasjon fra område til område.

Publisert: 20. januar 2015 | Sist endret: 3. februar 2015 Den blå havflata på landkartet legger føringer for hvordan de fleste av oss tenker på havet: Som ei overflate. Med båter og bølger på, så klart, og med torsk og kråkeboller under et sted. Men de fleste har ikke noe bilde i hodet av hvordan norgeskartet ville ha sett ut hvis alt vannet forsvant og det måtte tegnes på nytt. Havet er stort og det er djupt – ofte djupere enn vi trenger å forholde oss til. For den som ferdes på sjøen er det alltid viktigst å vite hvor man vil ha nok vann under kjølen, og derfor vil ethvert sjøkart ha mye kortere avstand mellom dybdepunktene på grunna enn for eksempel midt i en tre hundre meter djup fjord. Dybdekartlegging med flerstråle-ekkolodd. Bildet er lånt fra MAREANO, som er et stort nasjonalt program for kartlegging av norske havområder, og der NGU er en sentral partner. Ekkolodd Det kan være lett å glemme at dette ikke nødvendigvis vil si at havbunnsterrenget på tre hundre meters djup er kjedeligere og mindre variert enn det vi finner på ti og tjue meter!

Sunday, 18 December 2022

Sitemap | Ivar Aasen Bøker, 2024