The Crown Sesong 3

Og jeg tror ikke jeg er den eneste som kan høre på Charles «Tywin Lannister» Dance i rollen som Lord Mountbatten (prins Phillips onkel, og mannen som tapte India for imperiet) resitere Kiplings «Mandalay» hele dagen. Prins Charles gjør seg også mer gjeldende, og den følsomme unge mannen som skal tvinges inn i kronens støpeskje utgjør mye av sesongens hjerte. Sin egen verste fiende Om det nye ensemblet har et svakt ledd, så er det dessverre Tobias Menzies (Edmure Tully i «Game of Thrones») som prins Philip. Han er ikke dårlig, men har ingenting av Matt Smiths erkebritiske, sjarmerende kostskolegutt-arroganse, og uten den syrligheten til å balansere prinsgemalens bitterhet, sitter man igjen med en rollefigur som mest av alt virker å ha behov for å fjerne en meterlang linjal rektalt (selv om det skal sies at selv han er litt nusselig når han har keitete mannecrush på astronautene fra Apollo 11). Man kan bare se for seg hva Paul Bettany, som var castet til rollen, men måtte trekke seg pga. logistikk, hadde fått ut av dette.

Dermed fratar Morgan dronningen også en del skyld de gangene hun handler feil eller feiler å handle. Det er tydelig at vi skal synes synd på henne, at vi skal ha sympati for den vanskelige situasjonen hun er i. Og det er umulig å ikke få sympati for Colmans versjon av dronning Elizabeth. Hun ilegger rollefiguren mer følelser under overflaten enn det som vises på fasaden, og kan si mye med et eneste blikk. Det er en fryd å se henne spille, men samtidig blir serien litt feig i måten den fremstiller dronningen på. Ved å frata dronningen skyld blir hun også umulig å kritisere, selv når hun virkelig hadde fortjent kritikk. Erin Doherty er tøff i rollen som den opprørske prinsesse Anne. (Foto: Netflix). Et glimt bak fasaden Men å kritisere monarkiet er ikke Peter Morgans prosjekt med «The Crown». Han vil gi oss illusjonen av at vi får et glimt bak fasaden, at vi får se hva som ligger bak all pomp og prakt. Og det klarer han fortsatt i denne tredje sesongen. Jeg lar meg forføre av fotograf Stuart Howells stilrene og symmetriske bilder, med sine nøye komponerte utsnitt, der både kulisser og skuespillere fremheves på ypperlig vis.

1. Spagetti på boks
2. Forskjell på glutenintoleranse og cøliaki
3. Engelske uttrykk til bruk når man søker jobb
4. Til today
5. Km til nautiske mil
6. Mummi krus til salgs
7. Eiendom til leie Levanger - Mai 2020
8. Livet er herlig clinic
9. Gøteborg frederikshavn ferry
10. The crown sesong 3.2
11. Hva er leverpostei laget av
12. Til meaning

For eksempel et Lord Mountbatten-ledet statskupp. Som i virkeligheten nok ikke var noe annet enn litt høylytt drømming i en sherrybasert herreklubb. Her strekkes det opp til ren regjeringskrise. Og man mer enn aner at grunnmuren i dette kongelige reisverket er på vei til å falle sammen. Men at det på mirakuløst vis holdes oppe av en rettferdig, men for det meste ganske streng, dronning. Publisert: 17. 11. 19 kl. 09:00 Oppdatert: 20. 16:02 Kommersielt samarbeid: Rabattkoder Euroflorist rabattkode Stormberg rabattkoder rabattkode Ellos tilbudskode Eurodel rabattkode

Jeg er kanskje streng nå, men vi er vel kommet til et punkt nå der «The Crowns» gjennomgående skyhøye kvalitet har blitt dens egen verste fiende. «The Crown» har alltid vært tiltalende klassisk i formen, ikke minst i sin utpreget episodiske struktur. De beste episodene er som små, avsluttede novellefilmer å regne, som den der Charles skal innsettes som prins av Wales, og sendes til en radikal, walisisk språkprofessor og separatist for å lære seg å holde innsettelsestalen sin på walisisk. Formen tillater rollefigurene å ha hele, forløste, dramaturgiske utviklingsbuer i løpet av én enkeltstående episode. Det er faktisk sjelden vare i den evigvarende binge-seriens tidsalder, og noe som bør gi serien lang levetid, så lenge serieskaper Peter Morgan beholder sin evne til å belyse relaterbare, menneskelige konflikter gjennom et prisme av både det moderne monarkiene paradoks, og historiske hendelser. Det er i hvert fall nok å ta av av sistnevnte. Gillian «X-Files» Anderson er castet i sesong 4 som Margaret Thatcher, og allerede i denne sesongen får vi første smakebit på den umulige romansen mellom Charles og ungdomskjæresten Camilla Shand, som er bedre kjent under sin seinere ektemanns etternavn, Parker Bowles.

Men gitt at alternativet var å sminke på kunstige rynker og furer på de unge ansiktene, og ikke minst at denne rådyre prestisjeproduksjonen tilsynelatende kan velge og vrake i britisk talent, var det best, kan hende, det gikk som det gikk. Bassett's Allsorts Dronningen har nådd førtiåra, og mens barna er i egne frigjøringsprosesser, foregår en kulturell revolusjon i verden rundt henne, som får både monarkiet og hele det britiske imperium til å framstå som en føydal anakronisme fra en storhetstid som svinner lenger og lenger hen i Rolls Roycenes sladrespeil. Sesongen bruker et par episoder på å finne nytt fotfeste, men fra episode tre, som tar for seg den grusomme gruveulykken i Aberfan, Wales, er vi tilbake på godt, gammelt, skyhøyt nivå. Derfra er vi innom månelandinger, kullstreiker, dødsfall, skandaler, statskuppambisjoner, og en ny håndfull statsministere som trekker gjennom palasset, like utskiftelige som Elizabeths kolleksjon av Bassett's Allsorts-inspirerte hatter. Colman spiller lavmælt, men upåklagelig, naturligvis, og det er også en fryd å se hvordan serien har blitt en lekegrind for britiske storheter i gjesteroller, som Derek Jacobi og Geraldine Chaplin som den abdiserte Edward VIII og hans amerikanske frue Wallis Simpson.

1. Badeland hovden åpningstider
2. Flybuss fra gardermoen
3. Erna solberg vekt
4. Else kåss furuseth kjæreste
5. Spise i bodø
6. Sydentur fra trondheim pdf
7. Hvor mye promille får man av en l'air
8. Billige biler til salgs
9. Hvordan strikke monster jevnt movie
10. Beck svensk film
11. Greske øyer fériés
12. Spansk åpning chess

Saturday, 17 December 2022